Barn med to hjem har ofte to ting av det meste- er det nok for å ha det bra som skilsmissebarn? Lider skilsmissebarn av foreldrenes valg?

Mine foreldre er skilt, og jeg syntes det var trist når det skjedde. Men mest for dem. Jeg led ikke av det, hovedsakelig fordi jeg allerede var på vei ut av hjemmet selv også.

Men for yngre barn, der foreldrene er selve bærebjelken i livet, kan nok en skilsmisse oppfattes som både vanskelig, sårt og skummelt.

Det som gjør et samlivsbrudd for foreldre ekstra vanskelig for felles barn er måten den blir håndtert på av de voksne. Skilles de som venner og det er minimalt med munnhuggeri og krangel, så spares barna for unødig lidelse.

-Kjefting og sjikanering foreldre i mellom legger bør til byrden for de unge som allerede kanskje sliter med følelser om at bruddet er deres skyld.

Det er lett å si at det er ikke nødvendig å krangle, la oss være venner for barnas skyld. Men det å gå gjennom en skilsmisse er for de involverte et følelsesmessig helvete for veldig mange, og det er et kaos av tanker som gjør det vanskelig å tenke på andre enn seg selv, til tross for at de fleste foreldre elsker sine barn mer enn noe annet.

For barn med to hjem- et hos mor og et hos far, så er reisen mellom hjemmene det verste. Ikke fordi det nødvendigvis er langt å reise. Men det å bryte opp et sted, der man har det meste, venner og trygghet, til et nytt sted og ny seng, med nye omgivelser.

Lider skilsmissebarn av foreldrenes valg?

Til tross for at barnet har alt det trenger begge steder og både mor og far gjør alt det barnet måtte ønske, så kan det være traumatisk og vanskelig å ikke ha et fast HJEM.

Løsningen etter min mening er enkel. La barna selv få bestemme i så tidlig alder som mulig (10- 12 år) enda det er bestemt at det er delt omsorg, så bør barna selv få være der det er enklest å komme seg til skolen, der de har flest venner og der de synes de er hjemme.

Selvsagt er dette vanskelig for den forelder som da ikke får sett sine barn like ofte som man gjerne skulle.

Jeg mener at alle foreldre bør tenke på barnas beste. Slik er det dessverre ikke.

– Foreldre som ender i uenighet, krangel og hat med sin tidligere ektefelle kan ødelegge et barnesinn. Og fedre som opplever at familien blir oppløst takler dette langt verre enn kvinner i mange tilfeller.

Og det kan i ytterste konsekvens ende med selvmord eller enda verre i masse drap. At far tar med hele familien i døden.

– Dette grusomme eksemplet har man sett flere tilfeller av de seneste årene også i Norge dessverre.

Og da er dilemmaet, skal man tenke på sine barns beste uansett?

Den beste måten å unngå en slik forferdelig tragedie må være å snakke med hverandre. Foreldre som har bestemt seg for å skilles bør uansett følelser, raseri eller hat. Sette stoltheten til side, prøve å gjøre det beste for hverandre mht barna.

Et barn bør få slippe å velge side, men selv få bestemme hvor de skal bo. Mitt råd er å bruke tid sammen med barna og fortelle de hvor viktige de er for mor og far, og at de vil se mor og far når det måtte passe for dem.

-Den forelder som ser barna minst, bør få bestemme når barna skal være hos denne i ferier, høytider og andre helger det skjer en aktivitet barna kan ha glede av å være med på.

For barn som står midt opp i en kritisk livssituasjon der mor og far krangler mye og ofte, kan den eneste og beste løsningen være at foreldrene flytter fra hverandre og bor hver for seg.

– Det er veldig viktig at foreldre forteller barna at en skilsmisse aldri er deres feil, men en avgjørelse mor og far tar fordi det er noe de voksne ønsker, selv om det blir vanskelig en stund.

Det er mange flinke forfattere i Norge, og en av mine favoritter heter Eli Rygg. Hun er et klokt og fantastisk menneske jeg har hatt store glede av å lese. Hun har skrevet en bok som heter ” Koppen med skår i “- som handler om hvordan barn kan oppfatte og føle på foreldrenes skilsmisse. Det er en barnebok jeg sterkt vil  anbefale.

Det er kanskje det verste et barn kan oppleve, å få familien splittet. Men det finnes hjelp å få. Psykolog, familievernkontor, venner. Familiemedlemmer,  eller en prest kan også være med på en samtale som kan løse opp konflikter.

ALT bør prøves før man går til det drastiske tiltaket med å skilles.

Våre barn er viktigst i verden. De er vår framtid. Ta vare på dem. Alle sammen.

Vargas

Pin It on Pinterest